En digital strategi

Om bedriften skal kunne ha suksess med sin digitale strategi så må det du deler på SOME være intrigert i bedriftens overordnende mål for fremtiden. 

Din digitale strategi må ha en langsiktig plan om hvordan din bedrift skal ta i bruk de ulike kanalene den har til rådighet. Strategien må være intrigert i dine forretningsmål slik at alle ledd går samme vei, er den ikke intrigert vil den gjøre lite for seg og til slutt ende opp ubrukelig.  

Hva din digitale strategi burde inneholde

Det du ønsker at din bedrift skal oppnå, hva er grunnene til at du opprettet bedriften hvor skal den være om eks fem år? Samt hvor er utviklingen på vei? Her kan du lage en situasjonsanalyse (SWOT analyse) bedriftens styrker svakheter muligheter og trusler Hva vil bedriften din lære av og se på de sterke og svake siden med tanke på fremtiden.  

Så kan du videre se på hvem som er målgruppen til bedriften din hva er din segmentgruppe dere skal fokusere på? Fin ut hva din bedrift har av kompetanser, ressurser og ikke minst teknologi.  Så ser bedriften videre på hvilken kanal treffer din segmentgruppe best? Ikke minst hold øye med hva konkurrentene gjør på den digitale siden.  Videre må du finne ut hva din bedrift sine kortsiktige samt de langsiktige målene lag en publiserings / innholdsplan før du sitter i gang med bruk at dine digitale verktøy. 

Når du har fått på plass punktene dine så finner du ut hva kanaler du ønsker og bruk samt en KPIér (bedriftens målsettinger og ønskede målbare resultater).  Ta deg god tid på strategien og intriger den internt i din bedrift for da får du grunnlaget som kan drive din bedrift samt bygge på den i år frem over.  

https://www.godtsagt.no/blogg/strategi/en-digital-strategi-sa-du-vi-gir-deg-radene/

Prosessen ved oppsettet

Når vi startet med å opprette selve nettbutikken ville vi ha det enkelt og brukervennlig for og kunne opprettholde det fra kundeservice at det skal være enkelt og ha noe med oss og gjøre.

Vi endte opp med å opprette butikken hos Shopify.com, vi ble også enig om at vi ville ha en One Page butikk for enklest mulig opplevelse av kunden. 

Det som ble et lite problem med det var hvordan vi skulle får produktene vår fra den katalog siden og over på hovedsiden vår, men etter litt frem og tilbake fikk vi opprettet en ekstra link på siden som gjorde det mulig. Uten om det så gikk det å sette opp selve nettbutikken ganske greit, da sider som shopify.com gjør det ganske lett for brukeren i motsetning om vi skulle ha kodet den i eks HTML og CSS. 

For oss så har det med å starte en nettbutikk en positiv og lærerik opplevelse som vi begge kan ta med oss videre i livet, for verden blir bare mer og mer digitalisert så desto mer kunnskap du har jo mer attraktiv er du for potensielle arbeidsgivere. Vi har fått en god opp følging både fra forelesere og studentambassadører dette er et valgfag som har hatt mye innhold på de mnd vi har hatt det og jeg føler at jeg valgte riktig i iallfall med en slik spennende slutt vi hadde med å starte vår egen nettbutikk. 

Planlegging av bedriften

Ganske tidlig i planleggingen fant vi ut at en tjenestebedrift er det som ville passe oss best, både med tanke på lager og distribusjon kostnader en bedrift med varer ville kunne ha. Samt ikke minst med en tjeneste bedrift kan vi styre hverdagen mer, vi følte at som studenter var dette det alternativet som passet oss både med tanke på livssituasjon og hva vi kunne få mest ut av tiden vi har til rådighet med tidsbruk på denne bedriften. 

Etter mye diskusjon sto valget mellom vaskebyrå eller hente/leveringsservice men vi fant ut at et vaskebyrå var det som passet oss best med tanke på studie, tidsmessig og det vi har av midler vi kan bruke. Siden da ingen av oss har bil hadde vi ikke kunnet hente eller levert større ting for kunder, og det kunne gitt oss en stor ulempe.

 Så når det var bestemt hundre prosent at det var et vaskebyrå vi skulle starte, måtte vi over til og finne ut hva slags type vaske vi skulle tilby, hva pris vi skulle ta og hvor stort område vi skulle dekke. 

Det å finne ut område og hva type vask vi ville tilby våre kunder gikk ganske greit, det som var litt verre hva og finne ut hvilken pris vi skulle ta. Vi sjekket litt rundt på andre byråer i Oslo omegn sine sider og hva de tok av pris, en gjenganger på de forskjellige byråene var at de tok kontakt og så ble en pris satt. Vi fant ut at det var ikke noe vi ønsket vi ville kunne gi kunden en fast pris og forholde seg til, å da ble det enkleste at vi tok times betalt i stedet for pris pr kvm for fast ukes vask. Når det kommer til kontor og trappe oppgang tok vi pr etasje og pr oppgang, så på flyttevask endte vi med 2500 den prisen gjelder for opp til 80kvm og etter det kommer det et tillegg til pr 10 kvm på 25,-.  

En annen ting vi brukte tid på under planleggingen var hvordan vi ville ha kundeservicen vår, vi ville skape en enkel og brukervennlig kundeservice som både passet for unge samt eldre. Vi bestemte oss da for at vi ville ha en telefon linje som de eldre kan bruke samt de som må avbestille under 24t før vi kommer og vasker. Vi har også et skjema der kunder også kan henvende seg om spørsmål eller tilleggstjenester de kanskje vill ha på sin neste vask, vi skal svare på henvendelser på skjema på under 5 timer ofte raskere.

Når vi var i sluttfasen av planleggingen kom vi på at vi ville også ha med at kunder kunne avbestille uten kostnader under 24 timer til vasking om det var spesielle omstendigheter. Vi tok også med at vi kommer til å donere bort 10% av din betaling hver mnd til en organisasjon vi har samarbeid med. 

Mine refleksjoner og tanker

En del av mitt studieløp ved Høyskolen Kristiania, skal vi ha valgemner det fjerde semesteret. Jeg valgte da varehandel: bærekraftig og digital som da utgjør 30 studiepoeng for dette semesteret.

Hvorfor 

Jeg valgte dette valgemmnet for jeg syns det var det som passet best for meg, og den studieretningen jeg har valg som innkjøpsledelse. Å da vil dette valgemmnet kunne gi meg mer dybde kunnskap, både varehandel i Norge og resten av verden .

https://www.ba.no/varehandel

Hva har jeg lært

selve emmnet er oppdelt i 6 deler 

Del 1: Introduksjon til varehandel 

Del 2 Forsyningskjeder og markedsføring

Del 3 strategiske allianser

De tre første delen av kurset gikk mer som en repetisjon, fra det jeg har lært tidligere på innkjøpsdelen av studiet mitt. Noe som jeg synes var ganske greit, å kunne starte noe med en viss basiskunnskap som ble mer utfylt på noen punkter. Ikke minst mer kunnskap om markedsførings delen. 

Del 4 Bærekraftig markedsføring i varehandel

I denne delen har jeg fått et bedre innblikk, i hvordan bedre innføre bærekraft i varehandel gjennom forskjellige kanaler. Vi har også hvert inne på den sirkulære forsyningskjeden, hvordan bedrifter kan gå frem for å gå fra den linjere til den sirkulære forsyningskjeden. Jeg syns denne delen av emnet var meget interessant, og noe som blir mer og mer aktuelt for bedrifter rundt om i verden.  Jeg skrev blant annet et innlegg tidligere om Tine, hvordan de går frem for og få en sirkulær forsyningskjede.

Del 5 E -varehandel 

Del 6 Digital markedsføring 

Jeg angrer absolutt ikke på mitt valg av valgemne, jeg har allerede fått en bredere kunnskap som jeg kan ta med meg inn i arbeidslivet som innkjøper. Alt fra hvordan franchise kjeder bygger opp til CRS, CVS vi har også lært om hvordan blockchains kan effektivisere de forskjellige sektorer i frem tiden for en bedre forsyningskjede. Nå ser jeg frem til de to siste delene av emnet, der neste del blir E-varehandel hvor vi skal få en bedre forståelse av det.samt også av de forskjellige kanalene, og betalingssystemene som brukes under E-varehandel.   

https://www.dynamicweb.no/ressurser/blogg/e-handelen-vokser-hva-forventer-forbrukeren-naar-de-handler-paa-nett

Blockchains

Hva er egentlig blockchains? Vi kan starte med da Bitcoin kom i 2009 noe rasjonerende, som gjorde det mulig for to parer å utføre en transaksjon uten er tredjepart altså en bank for å verifisere selve transaksjonen. For ved Bitcoin verifisere selve transaksjonen, ved bruk at et dataprogram som er mulig for alle og kunne bruke. For selve muligheten og kunne utføre en transaksjon, uten en tredjepart er da blockchains. Vi kan forklare det slik med at en distribuert database hvor da alle nodene i nettverket, alltids sitter på den samme informasjonen. Det går blant annet ikke an å endre informasjonen uten at flertallet av deltakeren i nettverket er enige i endringen, som da må være i takt med reglene som allerede er satt for transaksjonen.  At vi kan overføre penge med denne teknologi, er en av mange potentielle bruksområder for teknologien. 

https://sprint.no/artikler/hva-er-egentlig-blockchain

Blockchains i forskjellige sektorer

Blockchains i Finanssektoren

Vi kan starte med og se på finanssektoren, som da er den sektoren som har blitt på virket av blockchains. I da form av kryptovaluta i den lengste tiden, også da i størst grad siden den kom. Det er da ikke rart at de allerede har gått videre, med og se på desentralisering basert på blockchains. 

Mange forskjellige kryptovalutaprosjekter har inngått samarbeidsavtaler, med da forskjellige banker for at det skal bli utviklet nye betalingssystemer og tjenester. Kryptovalutaen har de siste åren bare foresatte å vokse man ser da ikke for seg at det er noe den kommer til og stoppe med, å at forbrukere verden over vil komme til og få et ønske om denne teknologi.  

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

Blockchains logistikk- og forsyningskjeden

blockchains vil kunne gi en mulighet til og kunne spore opp flaskehalser, samt oppdage bestanden på ett sted eller feil som måtte være på det stedet. Dette er da spesielt avgjørende for råvarer, det er flere fordeler ved å ta i bruk teknologi som å minske avfalls og arbeidskrafts kostnaden, tilby nøyaktig informasjon om potensielle leverandører og kunders likviditet men også nåværende økonomiske stillinger. 

Alle de forskellige leddene i forsyningskjeden er tilkoblet via en smartkontrakt der de avklarer sine regler, retningslinjer og vilkår, autorisert av enhver myndighet og viser at de samtykker til hverandre for sine mål. Så når da råvarene blir levert til produsenten, lagrer den produktinformasjonen på blockchain ved bruk av en QR-kode. Etter det blir produktet fraktet distributøren som lager emballasje til produktet, så til slutt fraktetes det til grossister som selger det til forhandlere der sluttbrukeren kjøper produktet og kan skanne QR-koden for og spore tilbake til kilden.   

https://hackernoon.com/why-supply-chain-leaders-are-moving-towards-blockchain-technology-lir3x3m

Equinor

https://www.equinor.com/no/news/2020-02-06-climate-roadmap.html

Equinor er et stort og bredt energiselskap med 21.000 ansatte som utvikler olje, gass og gass. De er blant annet et av verdens største offshoreoperatører.  De har forpliktet seg til å støtte både Paris-avtale og FNs Bærekraftsmål, samt sitt eget mål om at de skal redusere karbonintensitet med minimum 50% innen 2050. En såpass stor bedrift som Equinor og de er ikke kjent for og være de som er mest miljøbevisst.

Sommeren 2019 kom det frem der de brukte et bilde, av klimastreikende ungdommer. En del av sin reklame der de rett og slett, reklamerer for at vi burde lete etter mer olje. Equinor svarer på disse klagene, med at de viser at de ser ungdommen som streiker og at de tar de seriøst. De sir også at det aktuelle bildet ikke er med i reklamen, men et oversiktsbilde som også har blitt brukt i flere andre anledninger. 

https://www.aftenposten.no/brandstudio/feature/v/equinor/johansverdrup/

Equinor lanserer ambisjon om å redusere netto karbonintensitet med minst 50 % innen 2050

Så innen 2050 skal hver enhet som produsert energi generer mindre en halvpart av utslippet, Enn det som den gjør i dag. Så Hva skal til for at de skal kunne nå disse målene, og er det reale mål for en slik virksomhet som Equinor.   

For at disse målene i det hele tatt skal kunne være realistisk må de bytte ut gammelt utstyr med elektriske blant annet. Det er ikke noe nytt at energi systemene som vi i dag bruker må endres på for at målene skal kunne bli nådd. Ikke minst sikre ren energi for alle sammen som er et av FNs bærekraftsmål. For at vi skal kunne nå disse målene for morgendagen, må også produksjonen av olje og gass fortsette men med lavest mulig utslipp. Blant annet erstatte kull med gass, en mye større vekst i fornybar energi. 

https://www.equinor.com/no/how-and-why/sustainability.html

https://www.equinor.com/no/how-and-why/climate.html

https://journalisten.no/aftenposten-annonse-brand-studio/bruker-klimastreikende-ungdommer-i-equinor-reklame–frekt-og-smaklost/368587

Grønn markedskommunikasjon

Grønn markedskommunikasjon er et stort tema, en strategi med forskjellige kommunikasjonsformer. Disse kommunikasjonsformene kan være reklame, PR, osv det hele startet fra det blir erkjent et behov fra konsumenten til det siste steget med vurdering av kjøpet. 

Co-Branding

Eco-co-branding er når bedriften kombinerer sitt merkenavn med da merkenavnet til en sertifisert miljøorganisasjon eller institusjon

Å co-branding et partnerskap med sertifiseringsmerke er ikke akkurat noe som uvanlig i Norge men noe som vi svert ofte gjør. Som foreksempel Neutral som svanemerket og miljøfyrtårnet som co-branding.  Om produktene har økomerking vil dette da gi forbrukeren et signal om at produktet har kvalitet og standard når det gjelder miljø og matsikkerhet. Har det et sosialt merke gir dette et signal til forbrukeren at produktet er i tråd med arbeid og de menneskelige rettighetene (Nygaard 2019, 67) 

Grønn Dulting

Grønn dulting har blitt en måte og bevisstgjøre forbrukeren på miljø og bærekraftige kjøpsbeslutninger. For eksempel Tise som er en app der personer kan selge klær de ikke har bruk for lenger i stede for og kaste de. 

https://blog.tise.com/introducing-secondchance/

Sirkulær forretningsmodell

Den sirkulære forretningsmodellen i forhold til den lineære forretningsmodellen, som er lite effektiv og kan beskrives som bruk og kast modell.    

Det er en rekke faktorer til dagens sløsing av den lineære modellen, som har et resultat av at produsenten og kunden mister verdiskapning til det aktuelle produktet. 

Så hva er da den sirkulære forretningsmodellen, den sirkulære modellen er de på forskjellige måter holde ressurser i selve verdikjeden lengre. Ved å sørge for at ingen av ressursene forsvinner ut av verdikjeden. Man øker også samt bruks og levetiden på produktet. 

Vi har fire sirkulære forretningsmodeller, disse modellene kan brukes som et veikart for selskaper som ønsker den sirkulærer forretningsmodellen. 

  1. Reperasjonskafeen har som fokus at livslengenden på produktene skal få en økts livslengde. Dette gjøres da ved represjon, oppgradering eller videresalg. 
  2. Gjenbruksbutikken retter seg mot gjenbruk av brukte gjenstander som klær, materialer (fliser, listverk og murstein)
  3. reversert handel ved den reverserte handelen kan forbrukeren levere tilbake oppbrukte varer tilbake til aktøren. Denne typen snur hele kjeden på hode når forbrukeren blir den som blir kvitt avfallet og produsenten er den som kjøper avfallet. 
  4. leasing denne modellen gjør det mulig og leie det man trenger over en viss periode til an pris, der det ofte er mulighet til og kjøpe produktet etter perioden. 

Sammen gjør dette en sentral rolle for og bevege seg over i den sirkulærer forretningsmodellen

Tine 

Tine introduserte grønn plast i 2013, de tok i bruk plantebasert plast på alle korkene på dessertproduktene. Det påfølgende året tok de også de plantebaserte korkene i bruk på 1,75-liters kartongene. 

De er også den første matprodusenten i Europa som bruker kumøkkbasert biogass. Dette er en viktig del av Tines mål med og får bilparken deres over på fornybar energi. De satser på at minst 100 av deres bilder går over på kumøkkbasert biogass til 2022. pr dags dato har de 2 bilder på veien som bruker kumøkk biogass. 

Ku kraft er både et klimatiltak og sirkulærøkonomi i praksis. Der melken fra kua blir til mat, kumøkk blir drivstoff og tilslutt blir drivstoffproduksjonen til gjødsel som starter sirkelen på nytt. 

Referanser

https://arim.no/meldingar/2015/årsmelding/strategi-og-utvikling/årim—ein-del-av-den-sirkulære-økonomien

https://sprint.no/artikler/sirkulaere-forretningsmodeller-baerekraftig-og-lonnsom-innovasjon

https://www.tine.no/om-tine/bærekraft

Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at ikke de kan leve av lønnen sin. Å skape arbeidsplasser av god kvalitet er en stor utfordring for alle land fram mot 2030.

FN sitt bærekraftige mål når 8 anstendig arbeid og økonomisk vekst, handler om at alle i verden skal kunne ha anstendig arbeid med en økonomisk vekst.  Flere millioner tjener alt for dårlig, til at de skal kunne klare å jobbe seg ut av fattigdommen. De trenger en trygg jobb, med men økonomisk trygghet samt muligheter for personlig utvikling. 

Hvordan skal vi nå målene?

jeg tenkte først at dette skulle være ganske umulig og få til, men etter og lest om temaet har jeg funnet ut at det skal kunne la seg gjøre men det er en lang vei og gå for å kunne komme dit. 

Ifølge FN så er veien til og kunne nå målet:

For at vi skal kunne utrydde fattigdommen, som omtrent halvparten av verdens befolkning lever i må alle ha jobber. For at vi skal klare og får til dette må en økonomisk og rettferdig vekst til med nye arbeidsplasser. Skal vi klare dette må vi inkludere unge i arbeidsmarkedet, og sørge for at de får et trygt og fast arbeidsliv

Om bedrifter skal kunne klare dette, må vi starte med at alle bedrifter sjekker alle sine ledd i sin verdikjede slik at alle rettigheter blir fulgt opp. Så personer ikke bare har en jobb men en sikker relasjon og verdier. Ser vi på Fretex som i samarbeid med nav, bidrar til 1300 jobber til de som har falt utafor og gir de en ny start. Fretex bidrar også til jobber i Asia, Afrika og Øst-Europa gjennom eksport. Det er også lagt inn 8 del mål for at det skal kunne la seg gjøre.

Kilder

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal/Anstendig-arbeid-og-oekonomisk-vekst

https://verdensbestenyheter.no/baerekraftsmaalene/anstendig-arbeid-og-oekonomisk-vekst/

https://martinjohannessen.blogspot.com/p/om-lrerbloggen.html

https://www.fretex.no/hovedmeny/fns-baerekraftsmaal/8-anstendig-arbeid-og-okonomisk-vekst